Les Hele Rapporten

DET BLIR IKKE LAM AV DØD SÆD!

Etter nok en skuffende semin sesong fikk eg dunk for utprøving av teorier og diverse studier. Dette etter skriftlig avtale med Nsg semin.
Dunk og utstyr for studiene var på plass 30.11.2007.

Det ble fort gjort alarmerende oppdagelser:

- Død sæd i sveist ende av strå: Uansett hvilken tinemetode som ble brukt, viste det seg at opp til 4 cm (40%), av sæden var død eller viste svært lite liv. De resterende 6 cm var av vesentlig bedre kvalitet.
Konklusjon: Ca 40% av sæden er ubrukelig og sannsynligvis ødelagt, drept i produksjonsprosessen.

- Tining-temperatur måling:
Ved tineforsøk ble det utført temperaturmålinger med svært avansert måleinstrument. (Nsg semin og Team semin har ikke tilsvarende, de bruker en professor i Sverige for disse målingene).
Resultatene fra temperaturmålingene var mildt sagt skremmende. En variasjon på 29°C på temperatur i tint strå ble resultatet.

- Mikroskop vurdering:
Ved tineforsøk med Nsg semin sin metode ble det funnet mange døde og lite bevegelige sædceller i den del av strået som inneholder sæd av god kvalitet.
Tinte strå ble lagt i romtemperatur for forsøk på overlevelse over tid. Etter 10-12 timer var det ikke lenger liv.

Ved tineforsøk med min nyutviklede tinemetode ble det ikke funnet døde sædceller i den del av strået som inneholder sæd av god kvalitet.
Tinte strå i romtemperatur: Etter 12 timer var det tilsynelatende like mye liv som i nytint strå, etter 24 timer var det fremdeles liv i de fleste, men svært begrenset bevegelse.

- Temperaturmålinger på tinevann:
Føler på temperaturmåler ble montert 0,1 mm fra strået. Diameter på føler er 0,3 mm, så målt temperatur på stråvegg ville vært litt lavere enn resultater viser.

Alle målinger utført på mediumstrå med tinevanntemp 50°C.

	Vann temperatur
-Måling i ny tineenhet:	ca 20°C
-Måling i termos/ny tineenhet uten lokk:	40°C
-Måling i termos/ny tineenhet uten lokk:	ca 49°C med strå i bevegelse

- Temperaturmålinger fra dunk til tinevann:
Temperatur oppe i dunk, i hentehøyde for "spesialpinsett" er ca - 5-10°C.

Dekrystalliseringsfasen:
Hvorfor ble det fiasko med 35°C på tinevann? : Jeg mener at det tar for lang tid å komme gjennom dekrystalliseringsfasen.

Hvorfor ikke 70°C på tinevann? : " " " " er små marginer, lett å "koke" sæden.

Ved 50°C går det 10-12 sekund tinetid i tinevann før sæden er på +°C.

å redusere denne tiden uten å risikere å "koke" sæden krever nytenking!

Ved hjelp av ny egenutviklet "klype" som tillater å hente strå i temperaturområde ca minus 190oC, henge korg på plass og klargjøre klokke, fremdeles med strå nede i dunk.
En tar strået rolig (3-5 sek.) fra bunn av dunk til tinevann med høy temperatur og holder strået i bevegelse i tinevannet. Da har vi ca halvert tinetiden fra 10-12 sek til 6 sek. Før strået er ferdigtint, men har kommet til +°C føres det raskt over til tinevann med ønsket sluttemperatur. Dette gir rask tining gjennom den kritiske dekrystalliseringsfasen med rimelig store sikkerhetsmarginer på både tinevannstemperatur og tid i tinevann.
Det har også blitt gjort forsøk med Franske ministrå i et mindre omfang.
Der lykkes det også å halvere tinetiden, fra ca 8 sek til ca 4 sek. Resultatene fra disse forsøkene med min tinemetode viste enda bedre resultat.
Med Nsg semin sin metode var det som med medium strå. Også de har ca 40% skadde/døde sædceller i sveiset ende.
Prøver ble gjort med sæd av vær og bukk.

Olav Grøtte skriver i sin avhandling i "Kunstig sædoverføring i småfeavlen" at det kreves 300 mill sædceller for brukbart resultat ved "skudd i blinde", frossensæd holder ikke. Jeg tror ikke kvaliteten på frossensæd har endret seg mye siden hans studie.
Sett opp mot dette er det et stort sprang når vi inseminerer med ca 100 mill levende sædceller som er tydelig svekket.
Jeg må innrømme at jeg er bekymret for fremtiden med utviklingen innen semin med frosensæd på sau.
Målet for Nsg semin var 200 tusen solgte doser i 2010, utviklingen siste årene tilsier vel ikke dette.

Jeg har rapportert etter avtale til Nsg semin og delvis til Team semin.
21.06.08 var jeg og Eli, min kone og samarbeidspartner, i møte på vetrinærhøyskolen med Thor Blichfeldt (Nsg semin)og Heiko Paulenz (Team semin), Representant for Geno var forhindret. Det ble besluttet at Heiko skulle forske på tinemetoden i Juli.
Dette nedprioriterte han i ettertid, så desverre står vi uten faglige forskningsresultater nå like foran seminsesongen.
Det jeg hadde håpet på var at Geitesemin kunne vært brukt for forsøk, og derved hatt mulighet for å bruke resultater fra denne til kommende seminsesong for sau.

Fordi jeg har stor tro på min tinemetode har jeg, og holder på å investere store summer for å ha klypen klar for kommende sesong til dem som ønsker den. Klypen kan kjøpes seperat.
Vi ønsker å teste ut tinemetoden i privat regi,men inviterer intresserte inseminører til å ta kontakt for deltagelse.

Jeg har også konkrete forslag til forsøk for å unngå den DREPTE sæden i produksjonen.
Måten å utføre mikroskop vurdering på har vist sine svakheter,: 35°C og Ram Løland er vel eksempel på det.
Jeg vil understreke at jeg ikke er kvalifisert til å vurdere befruktnigsevnen til sæden, men vil påstå at jeg med mine mangelfulle kvalifikasjoner, mangelfulle utstyr og mangelfulle metoder ser forskjell på død sæd og levende sæd.
Som overskriften Det blir ikke lam av død sæd!

Det ble gjort forsøk med inseminering etter min metode i egen besetning, dessverre fikk vi antatt toxiplasmose i besetningen i prøveperioden, og seminforsøk ble utført på omløpssøyer.

OMLØP ETTER NATURLIG PARRING BLE CA 80% OG IKKE OMLøP ETTER SEMIN BLE 55%, SOM TROSS ALT BLE BEDRE ENN OPPRINNELIG TILSLAG.

Forsøk med geit ble også utført, etter at eiere hadde sett og sammenlignet resultat fra tinemetodene.

Inseminering av 14 geit resulterte i 13 drektige dyr!

Jeg har prøvd å få en bedre beskrivelse på optimalt insemineringstidspunkt sett opp mot søyas alder, ut fra når søya faktisk kommer i brunst men har ikke lykkes i dette.
Med lenger levetid på sæd tenker jeg at en bør inseminere noen timer tidligere enn med dagens "kvalitet" på sæd, for slik å unngå å inseminere for sent på de med kort brunst.

Oppsummering:

Jeg tror at det optimale strå skulle rommet ca 0,3 ml, dette ville gitt hurtig tinetid og plass for nødvendig antall sædceller.
Dersom det blir fremskaffet dunk med værsæd, sæd fra bukk, franske ministrå og mediumstrå og i tillegg mikroskop med overføring til "monitor", så sier jeg meg villig til å vise mine funn og resultat.
Det er med lite tid og resussbehov mulig å gjøre forsøk i produksjonen for å finne hvor i prosessen de ødelegger sæden.
Dersom min teori stemmer, er det også lett å gjøre utbedringer slik at vi unngår å skade, (drepe) sæd i produksjonen.
Om mulig kunne disse forsøk vært utført på sæd av bukk, og forbedringer vært klar til være tappingen begynner.

Jeg jobber intenst for å ha klar 100 klyper til sesongstart, og ønsker å komme i kontakt med saueholdere- inseminører som vil og tør være med å teste dette ut.

Team semin er ansvarlig for den faglige rådgivingen og utviklingsarbeid for Nsg semin.
Når nå Team semin ikke følger opp dette prosjektet, ser jeg desverre ikke andre muligheter enn å gjøre kjent denne rapporten og forsøke å få testet ut tinemetode i privat regi.
Jeg oppfordrer til å gå inn på siden til Teamsemin - prosjekter, les målene de har og vurder selv status.
http://www.teamsemin.no/eway/default.aspx?pid=278&trg=MainPage_5810&MainPage_5810=5813:0:23,1977
Ut fra mine studier så er jeg overbevist om at vi har mye å hente, men garantier kan jeg ikke gi på nåværende tidspunkt.